Tilbake /

Økologisk skolehage

Etter ferien kom vi tilbake til en skolehage i full flor. Elevene har lagt ned mye arbeid, sammen med lærer Arne Tynæs. Resultatet ble blant annet bønner, poteter, gulrøtter og noen enorme solsikker.

Skolehagen på Steinerskolen i Kristiansand ligger midt i hjertet av skolegården. Mulighetene med en skolehage er uendelige. Arne, som også er klasselærer for 3. klasse, forteller litt om hans tanker og visjoner for arbeidet som legges ned i skolehagen. Dette er tidligere publisert i nyhetsbrev #2 fra FAU.
 
Hei Arne, her står vi ved skolehagen. Hva motiverte deg til å etablere en skolehage hos oss, og hva er din egen bakgrunn fra skolehage?

Skolehage er for meg et av de viktigste og mest spesielle stedene på en steinerskole. Å ha et sted på skolen hvor elevene kan smake, lukte, se og føle på forskjellige slags planter, la dem grave i jorden og se bitte små frø bli til store solsikker eller kålhoder gir en praktisk tilnærming til økologi. Økologisk forståelse, ærefrykt for planter dyr og jordsmonn står helt sentralt i steinerpedagogisk filosofi. 
Jeg selv har ikke noen formell utdannelse som skolehageperson. Men jeg har vært så heldig å ha gått 12 år på Steinerskole hvor hagebruk var et fast fag gjennom hele barne- og ungdomsskolen. Hagebrukslæreren min Linda Jolly er fortsatt en av Norges fremste skolehagepionerer. Skolehagen hennes var på flere mål.  I sesongen solgte vi grønnsaker og planter, ved julemarkedet hadde vi en kjempebod med all slags foredlede frukter, bær og grønnsaker. Timene i hagen står for meg som ett av de viktigste skoleminnene jeg har. Jeg har ingen planer om å kopiere Linda, men hun inspirerte veldig, og hun var den første jeg tok kontakt med da jeg begynte å tenke skolehage her i Kristiansand. I dag jobber hun ved Norges miljø og biodiversitetsuniversitet i Ås og har fortdsatt en svær fantastisk hage på Bygdø Kongsgård. 

De som har besøkt skolen i løpet av det siste året har sett at det langsomt vokser opp et flettegjede midt mellom Rosa Lita og Blåne. Dette er den nye skolehagen. Hva er det som skal vokse opp her?

Dette er tenkt som hoveddelen av skolehagen, og det ligger symbolsk nok i hjertet av skolen.  Vi har også flere mindre bed og en blomstereng, vi har en kompost og vi har fått opp Rutplux-kassene som sto nede på Bertes i et par år. Skolehagen er ment å være et firedelt vekselbruk formet som en slags sol med stråler ut. Hver sektor skal dyrke planter som passer et bestemt sted i et økologisk kretsløp. Plantene skal hvert år bytte sone, slik at jorden hele tiden styrkes og ikke blir utarmet. 
I første omgang skal vi fokusere på vekster som styrker og bearbeider jorden. Hovedsakelig bondebønner og poteter, samt den første av de fire sektorene hvor vi skal dyrke litt forskjellige slags grønnsaker. Pilegjerdet som vi har begynt å flette skal gå rundt hele hagen etter hvert. Forhåpentligvis får vi bygget opp et lite utekjøkken også og etter hvert kanskje et lite halvtak for uteundervisning. 

Skolehage er ikke et eget fag i læreplanen for Steinerskolen i Norge, men på hvilken måte kan skolehage bidra til tverrfaglige opplegg eller på annen måte kobles opp mot det elevene ellers lærer?

Dette stemmer ikke helt. I den nye læreplanen for Steinerskolen er skolehagen en del av Mat og Helse faget, og beskrives som en sentral undervisningsmetode særlig på mellomtrinnet. Under overskriften “Fra jord til bord” ligger fokus på dyrking, innhøstning og forskjellige former for konservering og foredling av grønnsaker frukt og andre vekster. Et hovedpoeng er å bygge opp en praktisk forståelse for hvor maten kommer fra. Hva slags arbeid som ligger bak reisen fra lite frø til ferdig matprodukt på middagsbordet. 
Et annet sentralt poeng i læreplanen er å utvikle en økologisk forståelse gjennom å jobbe praktisk med jordforbedring, kompost, grønngjødsel og vekselbruk. Her går det en tråd inn i naturfag, til biologi og kjemi. Selvfølgelig er også økologi et eget fagtema i biologien i 10. klasse.

Når ble skolehagen etablert og på hvilken måte kan kollegiet og foreldre bidra til arbeidet på en slik måte at det kommer elevene til gode og styrker felleskapsfølelsen?

Skolehagen var etablert her i mange år under ledelse av Milly Østenstad Johnson. Restene av hennes hage ses over alt på skolens uteområde, som Rutpluks-kassene, det er de kassene som nå står plassert rundt med bilder av eurytmigeberder på. Hver kasse inneholder vekster som skal billedgjøre forskjellige bokstaver og lyder. Som ofte på en steinerskole er prosjektene personavhengige, og da Milly gikk av med pensjon forfalt også hagen. Jeg har siden i høst startet litt opp igjen, og vi er en liten gjeng med lærere som jobber med saken. 

Vi vil være totalt avhengig av dugnadskrefter for å bygge den opp igjen, ettersom det er en tids- og arbeidskrevende prosess skolen ikke har midler til. Dessuten kan det å bygge opp en slik hage gi sosial energi og en følelse av samhørighet. Jeg håper vi kommer til et punkt hvor vi har en livskraftig hage, som vil styrke både undervisningsplattformen vår og gjøre skolen vårs egenart tydelig for både oss som har vårt daglige virke her og alle rundt. Det er planen. 

Bildene er fra skolehagen august 2021.