Steinerskolen

I alle kulturer og til alle tider har mennesker feiret livets ulike faser som fødsel, overgang fra barn til voksen, ekteskap og død. På samme måte har man feiret alle overganger i naturen. Årstidsfestene var et lyspunkt i en slitsom hverdag, hvor man var prisgitt naturens skiftninger som tørke, regn, varme, kulde, lys og mørke. I mange vestlige land er det ikke lenger så vanlig å feire de ulike skiftningene i naturen med en fest. Her i Norge markerer nok de fleste jul og påske, og noen tenner kanskje bål på St. Hans.

I Steinerbarnehagene og skolene i hele verden ønsker vi å markere årets ulike overganger med en fest. Festene har rot i gamle tradisjoner. På samme måte som det er godt for oss å ha en fast rytme i hverdagen er det også godt å føle en nærhet til den naturen vi er en del av med å forberede og feire årstidsfester. Det gir en forståelse av årets skiftninger og gir ulike kunnskaper gjennom de praktiske gjøremål i forberedelsene til festene. Det vi prøver å gjøre levende for barna var tidligere høydepunktene i det daglige liv.

Festene markeres ulikt i de forskjellige klassetrinnene, og 1. klasse har flere fester og markeringer enn de øvrige klassene på skolen. Hver fest har en lang forberedelsestid. Her er et eksempel fra høstfesten i 1. klasse. Vi starter med et besøk til en hage. Der hjelper vi til med å ta opp grønnsaker. Vi tresker og maler korn til mel, og deretter baker vi brød av melet og kjerner vårt eget smør. Til sist feirer vi høstfesten, der læreren forteller et eventyr med grønnsaker i hovedrollene. Vi lager et måltid av grønnsakene fra hagen, hjemmelaget brød og smør. Fester gir en nærhet og trygghet til naturen, og barna får en forståelse av hvordan ting henger sammen med selv å være en del av alle forberedelsene og arbeidet med festen.

Mikaelsfest/mikkelsmesse

Etter den gamle norske primstaven er den 29. september Mikkelsmesse. Dagen har navn etter erkeengelen Mikael. Det er mange ulike legender og historier som omhandler engelen Mikael. I bibelen er det fortalt om hvordan Mikael og hans engler kjemper mot en drage og seirer. Dragen er likeledes knyttet til legenden om Ridder Georg, som med erkeengelen Mikaels hjelp klarer og bekjempe dragen som formørker sola.

Rudolf Steiner gir denne dagen spesiell betydning. Slutten av september er inngangen til mørketiden og der står engelen Mikael med sitt sverd for å hjelpe menneskene i kampen mot det onde. I våre liv kan erkeengelen Mikael være bilde på det som gir oss kraft til å nedkjempe mørket i oss og i verden. Derfor snakker vi om å motta Mikaelskraften, løfte sverdet og nedkjempe dragen.

I eldre tider spilte Mikkelsmesse en stor rolle som merkedag. Den ble betraktet som inngangen til vinterperiode. Siden mesteparten av avlingen var kommet i hus gav det en anledning til fest, og spesielle retter av årets avling ble laget.

Lanternefest/Mortensmesse

11.november kalles Mortensmesse og er markert på den gamle norske primstaven med drikkekar, gris og gås. St. Martin var opprinnelig en kriger i keiser Konstantins og Julians byzantiske tjeneste rundt 400 e.kr. Han tok senere avstand fra sin fortid og ble munk. Det fortelles at han var en god og selvoppofrende mann som hjalp syke og fattige. Legendene forteller at han en gang kløyvde sin kappe i to for å gi halvdelen til en fattig stakkarFolket ønsket å kåre Martin til biskop av Tours. Han var for ydmyk til å ta imot embete og skjulte seg derfor i en gåseflokk imens folket lette etter ham. Gjessene røpet ham med sine skrik og han ble til slutt kåret til biskop. Fordi han ble” forrådt” av gjessene, måtte de dø på denne dagen. Senere har tradisjonen tolket gåsemerket på primstaven, som en markering av et festmåltid før adventsfasten. St. Martin var vernehelgen for fattige og trengende, og var populær i hele Europa. Mortensmesse har i ulike tradisjoner også fått en sammenfallende markering med en lysaften i mørketiden.

Adventsspiral

Adventstiden på skolen innledes med adventsspiral i starten av desember. Gran og mose legges på gulvet i en stor spiral. I midten av spiralen står det et stort lys på en liten forhøyning. I det mørklagte rommet er det kun det store lyset som er tent når barn og voksne setter seg rundt spiralen. Ett og ett går nå barna inn i spiralen, med et lite lys som tennes på midtlyset, deretter settes det ut i spiralen. Imens dette pågår spilles og synges det adventssanger. Vi tenner vårt lille lys på det store lyset, for deretter å komme ut til de andre og bringe lys ut i verden.

Lucia

13. desember feirer vi St. Lucia. I vår gamle norske tradisjon var lussenatt den lengste natta i året full av skrømt og vonde vetter. En slik lang svart natt var det best å holde seg inne. St. Lucia, som dagen har fått navn etter, var fra Syrakus på Sicilia og led martyrdøden på begynnelsen av 300- tallet. Legenden om henne er en brutal skildring av kampen mellom gode og onde krefter. Hun ble begravet der hun led martyrdøden og det ble reist en kirke over graven hennes. På skolen vår får alle klasser besøk av 3. klassingene med hvite klær, glitter i håret og levende lys. De gleder barna på skolen med hjemmelagede lussekatter.

Fastelavn

De store høytidene jul og påske, har hver sin forberedelsestid, advent og faste. Fastelavn har både en førkristen og kristen opprinnelse. Den førkristne festen var en fruktbarhetsfeiring. Festene var et kjærkomment avbrudd i en lang vinter. Denne tiden var også en forberedelsestid for våren. De pyntet seg selv og bjørkekvister i glade farger for å lyse opp i en mørk vintertid

I den kristne feiringen, ønsket man å følge Jesu eksempel med 40 dagers faste før påske. Ordet fastelavn kommer av det tyske Fasten abend eller fastelabend, som betegner kvelden før fasten – en kveld med løssluppen moro. Man festet gjerne hele uken før faste. Tiden før fasten var også karnevalets tid, med store opptog og spillopper. Kvelden før faste, var det om å gjøre å spise så mye som mulig av alt det gode man ikke kunne spise i fastetiden.

Karneval

I den senere tid er det blitt vanlig å feire karneval også her i Norge. Dette er opprinnelig en sydlandsk tradisjon. På karneval er det vanlig” å slå katten av tønna” eller ha en «pinjata». En tønne eller papirpose fylles med godteri og barna slår hull med en stokk, alt godteriet faller ut og fordeles mellom barna. Leken er et symbol på å jage bort det onde og rense seg til påsketiden.

Påske

Nå vender livet tilbake til oss etter vinteren, det er vår og påsken nærmer seg. Alt i naturen bærer bud om gryende liv og fruktbarhet. I alle tider har det vært feiret fruktbarhetsfester, som en forberedelse og hyllest til våren. Påsken feires også til minne om Kristi død og oppstandelse. Den hører til årets bevegelige helligdager.

Egg som symbol er en tradisjon, som kan føres tilbake til de orientalske vårskikker i forbindelse med fruktbarhetskultur og henger sammen med forestillingen om naturens styrke og kraft om våren. I Valdres la folk egg i jorden før vårarbeidet tok til. Slik ville grøden bli rik. Å male på egg er en skikk som er vanlig i Europa. Motivene og fargene er mange.

Tilbake /